2013.01.16 Kultur og nasjon

Klassekampen "I dag" 16.01.2013

I kulturdepartementet må det være noen som har gjort leksene sine. Da kulturdebatten som raste i forrige uke klarte i hvert fall kulturminister Hadia Tajik å forklare på en riktig spydig måte at kultur ikke er det samme som kultur. Kultur(1) er de mange ulike livsformene vi dyrker. Kultur(2) er administrative saker: kunst og halvkunst, festivaler og idrett. Som minister for kultur(2) har ikke hun noe ansvar for kultur(1).

Debatten fortsatte likevel. Grunnen er at den ikke handler om kultur, men om identitet og politikk. Det eksisterer nemlig enda et kulturbegrep: forestillingen om at det eksisterer en unik, avgrenset og nedarvet nasjonal kultur(3). I følge denne oppfatningen er kultur(3) en forutsetning for at en nasjonalstat har livets rett.

Dette kalles den etnokulturelle nasjonsoppfatningen. Den dominerte i Norge i den nasjonsbyggende fasen på 1800-tallet, og hylles i dag av kulturkonservative på både høyre og venstre fløy.

Problemet er bare at kultur ikke blir levert i pakker som faller sammen med landegrensene. I den virkelige verden opptrer kultur stort sett som kultur(1). Kultur(1) er et lappeteppe med mange lag, der lappene krysser både landegrensene og hverandre på kaotisk vis. Skal man framskaffe en nasjonal kultur(3) må den konstrueres med politiske virkemidler. Som regel skjer det gjennom hardhendt indre standardisering, som dyrker sjåvinisme og åpner for diskriminering. Dette gjør den etnokulturelle nasjonsoppfatningen svært problematisk. Mange av de mest effektive standardiseringsteknikkene er i tillegg blitt ulovlige i dag, fordi de bryter med menneskerettighetene.

Det finnes også en annen nasjonsoppfatning. Den kalles den territorielle, og er en videreutvikling av de republikanske ideene fra den franske revolusjonen. Den opererer ikke med noe bånd mellom statsmakt og kultur. I en slik stat holder det at man bor på statens territorium for å være inkludert. Det som binder samfunnet sammen, er regler og prosedyrer for hvordan innbyggerne skal behandle hverandre. Noen vil si at da har man skapt en ny politisk kultur, som kan kalles kultur(4). Den er mye tynnere enn kultur(1), og langt mer åpen enn kultur(3).

Det ville kanskje være en idé å ta en pause i den evige jakta på det typisk norske, og heller diskutere hvordan vi kan innføre en mer territoriell nasjonsoppfatning her i landet.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.