2012.03.23 Som vanlig

Klassekampen " I dag" 23.03.2012

Alle som skriver faste spalter kjenner den ekle følelsen når leveringsfristen nærmer seg, og man ikke har en eneste idé. Du har ingen ting å si, men må skrive likevel.

Alf Prøysen må ha visst alt om dette. Hver eneste uke, år etter år, leverte vår store visedikter en lørdagsstubb til Arbeiderbladet. Det ga ham smør på brødet, og brød under smøret. Levere måtte han.

Hva gjorde dikteren når hodet var tomt? Han diktet om tomheten:

Ja, nå får du skrive da maskina mi!

som vanlig…

For stubb har je låvå og stubb ska det bli!

som vanlig…

Je hørde på toget ei skrøne så skrømt

og skrøna var brukbar og skrøna vart gjømt,

men det var i går, og i dag er a glømt

som vanlig…

Prøysen hadde store litterære ambisjoner. De fikk han gjort for lite ut av. Når idetørken herjet og redaktøren krevde sitt, måtte han hive sine beste ideer i aviskverna:

Så får nå novella bli lørdagsstubb lell.

Je stryk litt i midten så får je det tel…

Men klæidden er borte, og snart er det kveld

som vanlig…

Med siste utvei stengt gjaldt det å fuske seg i mål, og satse på at Borghild Ruds tegning ble bedre enn teksten:

Nei, nå lyt je skrive og ta meg på tak

som vanlig…

og hekte på tankestrek framma og bak

som vanlig…

Hu Borghild sitt klar over tusjpenn og skrin

– det sku vara rart om den itte kom inn –

Når stubben er skral gjør hu tegninga fin

som vanlig…

Ingen har satt melodi til dette diktet. Det er på ingen måte Prøysens mest betydelige verk. Men da han skildret skribentens hverdag på sitt underfundige vis, skar likevel et glimt av kunst gjennom berget av grå avisprosa.

Det er ikke vanlig.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.