2011.10.01 Abrahams ondskap

Klassekampen "I dag" 01. 10. 2011

Vi er alle Abrahams barn, sa min gamle kollega. Han hadde vært syk og sett døden i øynene, og våknet fra narkosen som katolikk. Katolisismen er et lokkende alternativ for radikalere som ønsker seg inn i konvensjonenes fold, men fortsatt vil skille seg ut den seg seg fra  protestantiske hop.

Han nevnte vel Abraham for å favne et fellesskap. Mannen som grunnla det som siden ble de tre abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam. De dyrker samme allmektige gud, og alle tar stamfaren til inntekt for sin variant. Ingen vet sikkert om Abraham har eksistert, men det betyr lite. Så lenge myten lever, utøver fortellingene i hellige skrifter sin historiske kraft.

Mytens kraft har ikke blitt mindre av at religionen har vendt tilbake som grunnleggende premiss i politikken. Selv i det moderne, sekulariserte Norge kommer det en strøm av bøker, TV-serier og teaterstykker med tittelen ”Abrahams barn”. Enten vi vil eller ikke, bærer alle i vår del av verden  en kulturell arv fra Abraham. Det gjør det nødvendig å vurdere om vi vil bære den videre.

Mannen var en klassisk patriark, som hersket over sine kvinner. De spant til gjengjeld intriger for å få det som de ville. Resultatet ble at patriarken jaget sin ene sønn Ismael ut i ørkenen. I følge Bibelen var det fordi han var sønn av en trellkvinne. I følge Koranen var moren sømmelig gift. Han ble arabernes stamfar.

Høydepunktet i Bibelens fortelling om Abraham er likevel da Gud ba ham om å ofre den andre sønnen, Isak. Koranen hevder at det var Ismael som skulle ofres. Abraham adlød, og gjorde alt klart til drapet. Men like før faren skar over strupen på sønnen, ble han stoppet av en engel. Det hele var en prøve på styrken i Abrahams tro. Siden han besto prøven, skulle han få en tallrik ætt. Som ble jødene. Som siden spaltet ut de kristne.

De troende som regner seg som Abrahams barn feirer altså en religiøs fanatiker som trodde så sterkt på en lunefull, brutal og allmektig gud at han var villig til å drepe sine egne barn.

Hvis noe i det hele tatt kan kalles ondskap, må det være dette.

Når man skal velge hvilken kulturell arv man skal dyrke, er Abrahams ondskap noe av det første man bør gi avkall på. Vi har alle mange ulike forfedre, og mange av dem har helt sikkert vært bedre forbilder enn Abraham. Men de ble nok drept av Abrahams barn.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.