2011.05.07 Krigens torghandel

Klassekampen "I dag" 07.05. 2011

Sannheten er som regel krigens første offer, men i Norge er det annerledes. Her hjemme er det debatten som dør først.

Våre ansvarlige politikerne leverer ikke engang klassisk krigspropaganda når de kriger. Krigen kalles operasjoner. Bombene ledes av nestekjærlighet. Der er ministre og feltprester skjønt enige. Resultatet er taushet, for ingen vil polemisere mot det gode.

En annen årsak til at krigen blir bortforklart er at de norske krigsmålene slett ikke ligger i Afghanistan eller Libya, der soldatene er. Krigsmålene ligger i Barentshavet og i Washington.

Etter den kalde krigen ble NATO forvandlet fra en allianse mot Sovjetunionen til et forsvarspolitisk torg der medlemmene forhandler om lojalitet. Den mest verdifulle varen på dette torget er politiske og militær støtte fra USA. Det er ikke lenger noen selvfølge at Norge får slik støtte. Norge er nemlig det eneste landet i NATO som har samme forsvarspolitiske behov i dag som vi hadde under den kalde krigen. Den gangen hang det et kart over Nordishavet på veggen hos alle NATOs generaler. Kartet hadde Nordpolen i sentrum, og med et slikt perspektiv kunne alle se at Norge lå midt i NATOs hovedkonflikt. Stredet mellom Finnmark og Svalbard var Sovjetunionens eneste åpne korridor mot vest.

I dag er ikke Norges forhold til russerne like interessant. De europeiske NATO-landene tenker mer på Sentral-Europa og Nord-Afrika, mens USA har kjørt seg fast i Asia. Skal Norge kjøpe seg støtte fra USA, må vi bevise at vi er så trofaste at lojaliteten blir gjensidig. Den eneste valutaen som teller i en slik byttehandel, er unge soldater som reiser ut for å sette livet på spill.

I Libya ble USA trukket motvillig inn da Sarkozy begynte å bombe for ikke å gå over i historien som en mislykket president. USA kunne ikke tåle at Frankrike hadde styringen. Derfor måtte aksjonen omdefineres til en NATO-aksjon med FN-mandat. Når bare FN-hjemmelen er sånn noenlunde på plass, stiller norske styrker i amerikanernes kriger.

Når norske soldater kjemper i Afghanistan, og norske jagerfly bomber Gaddafi, er målet verken å bygge jenteskoler eller å redde liv. Krigen er en symbolhandling som skal demonstrere hvor mye vi er villige til å ofre for å gjøre oss fortjent til støtte fra USA. Problemet er bare at de som betaler prisen er menige soldater og sivile ofre.

Det er ikke rart de ansvarlige skjuler seg bak godhet.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.