2010.08.21 Monsterkraftpolitikk

Klassekampen "I dag" 21.08.2010

Noe av det mest interessante i debatten om monstermastene i Hardanger er at premissene blir fortiet. Regjeringa later som om kraftlinja fra Sima til Samnanger skal sikre strøm til panelovnene i Os og Fana på julaften. Det skal de nok. Men det er ikke det viktigste.

Kraftlinja er nøkkelleddet i et samspill mellom krafteksport, industripolitikk og alminnelig forbruk. Målet er økt lønnsomhet.

Kraftlinjer leder strøm begge veier. Som regel har Bergensområdet kraftoverskudd. Dagens energipolitikk oppmuntrer kraftselskapene til å eksportere strøm. Vannkraft har et fortrinn i markedet, fordi produksjonen kan reguleres opp og ned på få minutter. Kull- og atomkraftverk leverer derimot energi på jevnt nivå, og må stenges regelmessig for vedlikehold. Da blir det underskudd i kraftmarkedet. I tillegg svinger forbruket voldsomt. Sånt skaper pristopper. Vannkraftverkene utnytter dette, og eksporterer vannkraft når prisen er høy. Resultatet er at det ofte er for lite vann i magasinene når vinterkulda kommer for alvor. Da må Bergenshalvøens kommunale kraftselskap importere nok strøm tilbake. Hvis linjene er for små, blir det krise.

Den nye linja skal altså gjøre det unødvendig å spare på vannet i Bergensområdet. Den skal også sørge for at strømprisen holder seg jevnt høy hele året, fordi innbyggerne må konkurrere med kunder i Europa.

Den største strømkunden i Bergensområdet er ikke privathusene, men gassanlegget på Kollsnes, som behandler Troll-gassen før den eksporteres. Forbruket her tilsvarer 1/3 av Bergen by. Når politikerne snakker om å skru av strømmen i forstedene betyr det at de prioriterer oljeindustrien. I Bergen har man nemlig gjort som i Midt-Norge, og bygd energikrevende industri med dårlig strømforsyning. På denne måten skal ny kraftutbygging ”tvinge seg fram”. Når regjeringa viser til statistikk fra tida etter at Kollsnesprosjektet var ferdig, er det for å holde industripolitikken unna debatten.

Regjeringas tall er likevel skremmende nok. Det alminnelige forbruket har vokst med 15% i Bergen siden 2007 . En slik vekst gir fordobling ca. hvert femtende år. Toppforbruket har vokst med 30% på fem år. Linja i Hardanger skal sikre at veksten kan fortsette, uten at Kollsnesanlegget stopper opp.

Hvis forbruksveksten fortsetter, vil det komme krav om at alle vernete vassdrag og alle småfosser blir utbygd, mens kysten dekkes av en skog av vindmøller. Alt dette må koples sammen med stadig større kraftlinjer. De vil så bli samkjørt med Europas atomkraftverk, med maksimal fortjeneste som mål. En slik utvikling vil stille alle dagens monstermaster i skyggen.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.