2010.02.11 Trosfeller som gisler

Klassekampen "I dag" 11.02.2010

24. januar offentliggjorde Trond Ali Lindstad et opprop han kalte ”muslimsk manifest” i Aftenposten. Sjelden har vel en politisk aktivist gjort sine egne en større bjørnetjeneste.

Etter denne dato kan enhver islamhater få bekreftet sine verste fordommer ved å klikke seg inn på Aftenpostens nettsider: Den gode muslim ikke bare er en religiøs fanatiker. Muslimen er en fiende av demokratiet, som sniker seg stille rundt mens han bygger Islams institusjoner. Når den gode muslim opptrer vennlig og lovlydig er det bare en fasade, fordi han plikter å underkaste seg loven. Han skal ikke ta lærdom av andre enn muslimer. Selv minaretene bør holdes lave, for ikke å avsløre hvilke hensikter han har. Målet er en islamistisk revolusjon, for troen skal seire på den ytterste dag.

Alt dette kan man lese i Lindstads manifest. Gudegaven til innvandringsmotstanderne ble raskt fanget opp, og giftige kommentarer yngler på nettet.

Heldigvis tok en gruppe sentrale muslimer offentlig avstand fra manifestet i en artikkel i Aftenposten 01.02. Men et lite avisinnlegg er neppe nok.

Lindstad er ingen hvem som helst. Han er en ivrig institusjonsbygger, som driver den muslimske Urtehagen barnehage i Oslo. Han forsøker å gjenopprette Urtehagen skole, som ble stengt på grunn av økonomisk rot i 2004. I tillegg driver han ”veiledning” på et eget nettsted, med det pretensiøse navnet Koranen.no.

Til hverdags liker Lindstad å framstille seg som en mild bestefar. Problemet er bare at denne bestefarstypen er prinsipiell motstander av demokrati, og går inn for en politikk som ikke kan ende i annet enn religiøst diktatur. Lindstad mener demokrati er en type sekulær tvang. Demokrati er noe muslimer skal bøye seg for, men ikke la seg påvirke av.

I sitt tilsvar skriver de muslimske lederne at en god muslim er lovlydig, og bør stemme ved valg. Standpunktet er utmerket, men argumentasjonen er svak. Lovlydighet er slett ikke demokratiets viktigste egenskap. Mens lovlydighet er underkastelse, er demokratiets hovedpoeng det motsatte, nemlig myndighet. Det er folket selv som lager lovene. Det betyr at en troende muslim har samme rett som alle andre til å få sin eller Guds vilje gjennom i Norge. Men da må det vedtas etter åpen debatt.

Mange muslimer er lei av kravet om at de må ta offentlig avstand fra islamister. De er dessverre nødt til å høre kravet enda en god stund. Årsaken er at islamistene konsekvent forsøker å ta alle muslimer til inntekt for sin autoritære politikk. Den som tier, samtykker som kjent.

Derfor utfordrer jeg herved muslimske ledere til å gå inn i en bred, offentlig debatt om forholdet mellom islam og demokrati. Bare gjennom en grundig avvisning av Lindstads og andre islamisters forsøk på å ta sine trosfeller som politiske gisler, kan vi skape et samfunn uten gjensidig mistenksomhet.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.