2009.12.04 Vantro kirketukt

Kassekampen " I dag " 04.12.2009

Det nærmer seg vintersolverv, og kirkene fylles av halvgamle popmusikere som synger amerikanske juleslagere. Selv i de mest sekulære familier forbereder mange seg på å oppsøke kirken julaften. Den som kritiserer slike populære ritualer, blir gjerne møtt med et overbærende smil. Det er nemlig mange som har lagt merke til  at det har oppstått en stille allianse mellom kristne mørkemenn og humanetikere. Humanetikerne er snart de eneste som tar de kristne symbolene på alvor, og bedriver kirketukt på gamlemåten.

Når de vantro driver kirketukt gjør de det selvfølgelig for å få noe håndfast å kritisere. Men alle som har forsøkt å kritisere våre dagers lettkristne, har erfart at de glir unna som åler. De er jo moderne mennesker. De oppfatter kristne symboler som kultur, og ikke som trosbevis.

Har man lest litt religionsteori, kan det se ut som om de lettkristne har rett. Fenomenet religion må først og fremst forstås som praksis. Religionenes hovedsubstans er ikke læresetninger, men ritualer som skaper mening i tilværelsen. Det gjør troen fleksibel. Den endrer seg, slik livet gjør det.

Problemet er bare at de store bokreligionene jødedom, kristendom og islam ikke oppfatter seg selv slik. De dyrker den samme guden, som en gang skal ha hatt som hobby å dukke opp på obskure steder i Midtøsten for å diktere bøker. Både Bibelen og Koranen er nedtegnet for å unngå at disse religionene lider alle andre religioners skjebne, og endrer seg. Skriften er de dødes hevn over de levende.

Det nedskrevne ordet er et hovedelement i den kristne tradisjonen. Slikt hopper de lettkristne lett over. De justerer sin rituelle praksis etter egne innfall og tidas krav. Sånn sett kan man si at de er langt mer lojale mot religionssosiologiens lærebøker enn mot Bibelen. Men det er grenser for hvor langt man kan drive en slik sport før man ha brutt med kristendommen og konstruert noe annet. Religionskritikernes anfall av kirketukt består ikke i annet enn å minne om dette enkle poenget.

Det er ingen tvil om at en moderne lettkristen er mye hyggeligere enn en mørkemann. Han kan være både framskrittsvennlige og engasjert i miljøet. Dette gjør kristendommen dobbelt vemmelig. De som tar Bibelens ord bokstavelig, blir konservative. De mer radikale troende sklir behendig rundt blant profetenes påstander, og plukker poenger etter egen smak. Det forutsetter en solid dose intellektuelt fusk. Det er altså ikke bare musikken som gjør det utrivelig å legge familiens midtvintersritualer til nærmeste kirke. Selv om det er aldri så mørkt i desember.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.