2007.09.05 Arbeiderromantikk

Arbeiderromantikk


Klassekampen 05.09.2007

Som Klassekampens lesere vet, har Kjartan Fløgstad skrevet en lang hyllest til The Vanguards gamle popsviske ”Mot ukjent sted”. Dette stuntet ble lagt ut som åte for pressen da tidsskriftet Agora skulle lansere et 456 sider tykt nummer med akademiske analyser av Bob Dylan. Journalistene beit på, og diskusjonen fylte kultursidene i flere dager. 

Det er mye å lære av dette. For eksempel at triviallitteraturen er blitt en dominerende forståelsesramme for norske journalister. Hvis en journalist skal forklare noe i dag, henter han ikke begreper fra sosiologi eller annen vitenskap. I folkelighetens navn griper journalisten til triviallitteraturens konvensjonelle forestillinger. De er kjent for alle, så de skaper ingen friksjon. Dessuten er de ofte det eneste analyseapparatet journalister kjenner til, for de fleste av dem avslutter utdannelsen så fort som overhodet mulig.

Interessant er det også at Fløgstad, som tidigere har markert seg som intellektuell, har begynt å bedrive en slags venstreradikal livsstilsjournalistikk, og danser seg inn i smaksdommernes lette atmosfære. Analysens faste punkt finner han i musikkjournalistenes karakteristikker, som han serverer opp ned for venstredreiningens skyld. Norske musikkjournalister håner nemlig husmødre og fulle sjøfolk, fordi de angivelig liker sentimentale låter med norsk tekst. Derfor må amerikanske slagere i dårlig norsk oversettelse være bra. Alt i følge Fløgstad. Selv om han skriver atten sider, gidder han ikke gjengi den norske teksten til slageren. Det ville være upassende konkret, og ødelegge stemningen.

Både husmødre og sjøfolk pleier å være allrighte folk. Det er riktignok få igjen av dem, men det er neppe derfor journalistene ikke har spurt om deres mening. Den slags personer har rett og slett ingen rett til å komme til orde i dagens mediebilde. De får bare være med som mytiske størrelser. Som man kan spytte på. Eller omfavne, som i Kjartan Fløgstads nye form for arbeiderromantikk. 

Det er en gammel innsikt at jo større den politiske avmakten er, jo sterkere står romantikken blant de intellektuelle. Norge kriger i Afghanistan. Den rødgrønne regjeringen har nøytralisert all venstreopposisjon i landet. I denne situasjonen bruker norske radikalere energi på å drømme om sviskepopens frigjørende potensiale.

Jaja.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.