2007.02.08 Lykkeplikten

Lykkeplikten

Klassekampen 08.02.2007

Forskere ved Handelshøyskolen BI har foreslått at lykke skal regnes som viktigere enn penger. De har neppe overtatt miljøverneres gamle standpunkter. De har rett og slett gjort en kalkyle: Norge tjener mer på det hjernekraften skaper, enn på olje og fisk. Skal hjernene forbli i landet, må de som har dem inni hodet trives. Lykke er lønnsomt. Det må vi ha mer av. 

Som om ikke lykke er koplet til lønnsomhet allerede. Og siden vi lever i et protestantisk land, er lykken opphøyet til en personlig plikt.

 

Jeremy Benthams gamle norm om at målet er mest mulig lykke for flest mulig mennesker gjelder ikke lenger fellesskapet. Bli lykkelig! er blitt et bud for den enkelte. Du har selv det fulle ansvar for din egen lykke. Blir du ikke lykkelig, er det din egen skyld. Men lykkeplikten har flere konsekvenser enn å påføre de ulykkelige skam. 

Lykke oppstår i møtet med andre mennesker som også søker lykken. Hver og en er vi en kilde til andres lykke. Det gjelder særlig kroppen, som er vårt viktigste lykkeskapende instrument. Lykken selv er en virkning i sjelens dyp, som alltid før, så dualismen er i behold.

Å vanskjøtte sin kropp og plage sitt sinn er en uvennlig handling. Den som henfaller til slikt, blir en belastning for andre lykkesøkere. Å ofre seg, eller opptre som asket, er vanvidd. Da reduserer man seg selv til en tapt mulighet, en minuspost for samfunn og omgivelser. En god samfunnsborger lokker så mye lykke som mulig ut av sine nærmeste, i løpet av sitt korte opphold her på jord. 

Lykke kan derfor ikke betraktes som en privatsak. Den enkeltes fulle lykkepotensiale forløses først når våre private drømmer koples til verden gjennom markedet. Markedet tilbyr et uovertruffent mangfold av muligheter for alle som disponerer et minimum av kjøpekraft. Det gjelder bare å gripe dagen, sjansen, sin egen og den andres kropp. Grenser må sprenges og verden erobres. Dette framelsker igjen positive egenskaper som fleksibilitet, tillit og mestring. Hvis alle gjør sitt, vil vår totale lykke vokse.

 

Lykkeplikten har skapt et mer dynamisk samfunn enn tidligere tiders pliktetikk og frelseslære noen gang var i nærheten av. Det er heller ingen grunn til å klage over den enkeltes innsats. De fleste er smertelig klar over manglene ved sin egen lykke, og gjør de største anstrengelser for å lykkes.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.