2005.10.27 Livsstilsamfunnets skam

Livsstilsamfunnets skam

Klassekampen 27.10.2005


Det dukker stadig opp episoder som viser hvordan økonomene kommer til kort når de forsøker å styre samfunnet. Årsaken ligger i dagen: teoriene deres er for enkle til å forstå samfunnets kompliserte prosesser. Et godt eksempel  er eksstatståd Kristin Clemets gamle drøm om å styrke skolen ved å offentliggjøre karaktergjennomsnittet. 

Et slikt tall er den eneste måten man kan innordne skoleverket i markedsteoriens dogme om kundens rasjonelle valg mellom konkurrenter. Men da man offentliggjorde karakterene i Oslo-skolene, fortalte de ikke noe om kvaliteten. Det man framkalte var et kart over det gamle klasseskillet mellom østkant og vestkant.  Det var klassedelingen som skapte ulikhetene. En gammel innsikt, som burde utløse en diskusjon om skolens middelklasseverdier. 

Noe slikt kan man ikke vente av en høyrestatsråd fra NHO, så hun satte Statistisk Sentralbyrå til regne videre. Forskerne skulle konstruere en indeks for sosial bakgrunn for hver skole, og bruke den til å justere gjennomsnittskarakteren. Men siden 30 % av karakterene skyldes sosial bakgrunn, blir det ikke mye forskjell igjen å regne på, når gjennomsnittet varierer med maks halvannen karakter. 

Forholdet mellom sosial bakgrunn og karakterer er viktig og interessant. Hva betyr foreldres utdanning? Klarer fattige jenter seg bedre enn fattige gutter? Er mønsteret avhengig av etnisk bakgrunn? Vil man ha svar, må man kople sammen disse variablene hos hver enkelt. Kokes alt sammen i en indeks først, forsvinner muligheten til å finne ut noe som helst. Det er dette som kalles nivåfeil på  innføringskurs i statistikk.  Clemet skjønte ikke dette, og valgte å stryke i statistikk i full offentlighet.

Dette kan man selvsagt godte seg over. Men det gjenstår noe mer alvorlig:  Det  eneste som har kommet ut av statistikernes strev er indeksen over sosiale forskjeller. Men den er det ingen som vil se. I 2005 maner  nemlig ikke sosial ulikhet  til kamp. Det  er noe som skal  forties Vi lever i et moderne livsstilsamfunn, der man  fornekter klassestrukturen og de sosiale strukturene som former våre liv. Hver og en får ansvar for sin egen lykke, selv om de starter med handucap nederst i motbakken. Taper du, er det din egen skyld.  Din egen skam. Så dypt har vi  altså sunket, mens vi fylte lommene våre til randen. 



Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.